TEATERMANUS

SKREVET ALENE ELLER SAMMEN MED MEDFORFATTER:

”I ANLEDNING DAGEN” (1996) Medforfatter: Astrid Overaa

”JUKEBOKS” (1998) I samarbeid med Terje Skytterholm

BRUNHOLMTRILOGIEN: (1998)

”PRESTEDATTEREN”
”BERIDERSKEN”

”TIDER SKAL KOMME”

”RHESUS PLUSS” (2002) Medforfatter: Terje Hartviksen

GRUPPEPROSJEKTER:

TEATERGRUPPA OVERTRAMP

Gruppa skrev og oppførte i fellesskap:

”BLÅS IKKJE I DET” (1979)

”HØL I HAUDE” (1980)

”MONOPOL” (1981)

”KR . . . ÆSJ!” (1981)

”UGRAS” (1982)

”HISTORISK CABARET” (1989)
I samarbeid med elever og lærere ved Fagerlia videregående skole. 


OMTALE AV NOEN AV STYKKENE OVER FØLGER PÅ DE NESTE SIDENE

ANSKAFFELSE:

”RHESUS PLUSS” kan skaffes gjennom FN-sambandet i Norge

”I ANLEDNING DAGEN”, 
”PRESTEDATTEREN”, ”BERIDERSKEN”, ”TIDER SKAL KOMME” 
”HISTORISK CABARET” 
finnes i Ålesund Bibliotek. 

ALLE kan skaffes ved henvendelse til PedDik Tekst: 
Adr.: Torvteigen 27, 6009 Ålesund
E-post: post@peddik.no


TEKSTBEARBEIDELSE:

”MAKTKAMP VED HJØRUNGAVÅG” av Wibeke Knagenhjelm
Bearbeidet i samarbeid med Terje Hartviksen (1986 – 87)

”OLAV HARALDSSON OG ARNUNGANE PÅ GISKE” av Johannes Heggland 
Bearbeidet i 2005, revisjon pågår.
Se for øvrig www.giskespelet.no

Dessuten tekstbearbeidelse revyer oppført av 
MOLJA REVYTEATER, Ålesund (1998 – 2000) 
FRIHEIM REVYSELSKAP, Langevåg (fra 1995)

”HISTORISK CABARET” (1989)
Skrevet i samarbeid med elever og lærere på Fagerlia Gymnas til skolen 125-års jubileum.

I en rekke hopp mellom fortid og nåtid følger vi skolen gjennom 125 år, med ulike regler og pedagogiske retninger – og ulike innflytelser fra samfunnet: Sosiale, kulturelle og politiske endringer påvirker også skolen. Men kanskje elevene alltid har vært de samme: vinnere og tapere, den flinke, den stille, den utagerende, den glemsomme, og alle de andre . . .

Forestillingen ble framført av elever ved skolen som en del av jubileumsfeiringen. 



”I ANLEDNING DAGEN” (1996) 
Skrevet sammen med Astrid Overaa.

Arne og Laila hadde et kort ungdomsekteskap, nå har de vært skilt i 20 år. Men enten de vil eller ei skal de nå sitte sammen som foreldre i datteren Karins bryllup. Arne går på puben for å drikke seg til mot – og finpusse talen sin – mens han prater med bartenderen (som vi verken ser eller hører). Laila steller i stand hjemme mens hun snakker til sin svigerinne (som vi verken ser eller hører). 

I anledning dagen minnes de årene som har gått fra de møttes, giftet seg, fikk barn og bygde hus, ble skilt – og problemene som oppsto i ettertid. Gjennom monologer og i møter mellom dem får vi et innblikk hvordan de har opplevd de siste 25 årene. Men selv om de husker de samme tingene, husker de dem slett ikke på samme måte. De har også hatt forskjellige mål og lagt vekt på ulike verdier.

Stykket er blitt framført på Teaterfabrikken i Ålesund (1996 og 2000), med forfatterne i rollene.



”JULEBOX” (1998)
I samarbeid med Terje Skytterholm.

Skrevet for Brattvåg Songarlag, basert på musikk fra 60 – åra.

Det er møte i kommunens plankomité. Den nyansatte tekniske sjefen har store planer: Hun vil foreta store endringer i sentrum, noe som fører til at enkelte hus må rives. Formannen i komitéen er tydelig uenig med henne, og det berammes en synfaring. På synfaringen havner de på bygdas nedlagte kafé, der de alle vanket i 60 – åra. Dermed strømmer minnene på – og vi får se dem alle som ungdommer: De husker latter og glede, problemer og seire, krangel og dans, kjærlighet og kjærlighetssorg. Vi får innblikk i deres drømmer om framtiden og blir med to stykker som drar til USA – men bare den ene kommer tilbake. Episodene knyttes sammen gjennom musikken fra jukeboxen – og teksten i de gamle hit-låtene er både fortellende og treffende kommentarer til begivenhetene. Og uoppgjorte forhold fra den tiden påvirker ennå medlemmene i plankomitéen . . .

Forestillingen ble framført av Brattvåg Songarlag våren og høsten 1998, med profesjonelle musikere og sangere fra Ålesund Musikkskole og elever fra Dramalinja ved Fagerlia videregående skole i ungdomsrollene. 
Forfatteren var instruktør, dirigent var Terje Skytterholm.

BRUNHOLMTRILOGIEN: (1998)

Trilogien ble skrevet til Ålesunds 150-års jubileum 1998 på oppdrag fra Ålesund Kommunes Jubileumskomité. 

Innholdet er basert på faktiske hendelser.

Ålesund får bystatus i 1848, og opplever en voldsom utvikling både i årene like før og i tiden etter. Før byen rekker å fylle 10 år har folketallet økt, det er bygget kirke, havna har fått molo, det er opprettet direkte frakt av klippfisk med båt til Sør-Amerika, og byens tre største båter går i frakt på Kina.

Vi følger familien til handelsmannen Ole Strøm i perioden fra 1832 til 1867. Ole Strøm er en av byens rikeste handelsmenn. Han er barnløs, og den lovende nevøen Jacob skal overta. 

Men en tragisk båtulykke i 1840 kaster mørke skygger over familien, ikke minst fordi Oles sterke kone Ulrikke mistet sin yngste sønn (fra første ekteskap) i ulykken. Jacob sliter med skyldfølelse etter ulykken, og dessuten glir hans elskede kone Marie langsomt inn i sinnsykdom. Ole dør i 1851 – og da blusser konflikten mellom Jacob og Ulrikke virkelig opp.

1) ”PRESTEDATTEREN” (Handling fra 1832 – 1836)

I denne enakteren møter enkemannen Ole Strøm enken Ulrikke Antonette Jalles Rønneberg. Han ønsker å gifte seg med henne, men prestedatteren Ulrikke vil ikke uten videre slå seg sammen med en handelsmann av simpel bondeætt. Oles to nevøer, brødrene Jacob og Jens, har mistet sine foreldre og flyttet til Ole. Ole imponeres over Jacobs forretningssans, men har mindre til overs for at han forelsker seg i Marie Andersen – det er nemlig tegn på arvelig galskap på kvinnesiden i Maries familie.

”Prestedatteren” og ”Beridersken” ble oppført sammen på Teaterfabrikken i Ålesund våren 1998, med forfatteren som instruktør.

2) ”BERIDERSKEN” (Handling fra 1844)

Ulrikkes eldste sønn Adam er den første i byen som tar embedseksamen – men det koster ham helsen. Han har jobbet natt og dag for å fullfører studiene og samtidig skaffe penger til kone og barn. Han måtte nemlig gifte seg i all hast med Maren, en noe tvilsom dame som bl.a. har opptrådt på sirkushester. Adam vender hjem, og Maren følger etter. Adam blir liggende syk, og Marens kjeder seg. Etter en båtulykke plages Jacob av dårlig samvittighet, og når også hans kone Marie viser tegn på den samme sinnsykdom som hennes mor lider av begynner han å drikke. Jacob og Maren finner trøst i hverandres selskap – men ikke tilstrekkelig hemmelig til at det unngår verken Maries eller Ulrikkes oppmerksomhet. 

”Prestedatteren” og ”Beridersken” ble oppført sammen på Teaterfabrikken i Ålesund våren 1998, med forfatteren som instruktør.

3) ”TIDER SKAL KOMME” (Handling fra 1840, 1848 – 1867)

I en utendørs prolog kommer båter med de forulykkede fra forliset i 1840 til land. Ulrikkes yngste sønn er omkommet, det samme er Oles nevø Jens. Jacob og Ulrikkes nest eldste sønn er bevisstløse – men klarer seg etter noen uker. Marie konfronterer Ole: Samme hva han sier skal hun pleie Jacob tilbake til livet og gifte seg med ham.

Så hopper handlingen 8 år, og Ålesund feirer sin nye bystatus. Ole er blant de store i byen, men han ser ikke at Jacob – arvingen han setter så høyt – er i ferd med å gå til grunne. Det ser derimot Jacobs svigerfar. Sammen overtaler de Jacob til å dra til Amerika en stund. Men der blir Jacob i årevis, uten å gi livstegn. Når han endelig kommer tilbake er Marie død. Jacob er full av idéer– men ingen vil høre på. Ole er død, og Ulrikke har overtatt ledelsen av forretningen. Jacob kjenner knapt sine egne barn – og innser at han ikke kan overta arven etter Ole. Etter en konfrontasjon med Ulrikke drar han til Amerika igjen. Når han kommer tilbake neste gang har han fremdeles sine gamle idéer – men ingen tillit. Dessuten er det er nedgangstider, ingen vil investere i noe nytt. Oles forretningsfilosofi er på vei ut, og Jacob klarer ikke å få de andre til å forstå at det bærer galt av sted. Plaget av motstanden og sin dårlige samvittighet blir han stadig mer drikkfeldig. Men selv om de etablert ikke tror på nye idéer er det alltid noen som tør å satse i den unge, voksende byen – da som alltid peker alt framover.

”Tider skal komme” ble oppført i Brosundet og på Arbeider’n i Ålesund i august 1998, med forfatteren som instruktør. Forestillingen var en del av kommunens offisielle jubileumsprogram.


”RHESUS PLUSS” (2002)
Skrevet sammen med Terje Hartviksen.

Stykket er skrevet på oppdrag fra FN-sambandet i Norge, med utgangspunkt i FNs barnekonvensjon. Stykket er spesielt skrevet for å kunne brukes som prosjekt i skolen (Slutten av ungdomsskolen eller videregående skole).

Manuset inneholder mange forslag til hvordan prosjektet kan gjennomføres: Fra et rent lesestykke i en klasse, via en enkel oppføring på ca. en skoletime til en helaftens foretilling. 

Prosjektet kan gjennomføres av en gruppe, en klasse eller for den saks skyld hele skolen.

Antall deltakere kan variere fra 9 til så mange man ønsker. Det er også mulig å legge inn egenproduserte innslag.
I tillegg finnes forslag til hvordan stykket kan brukes som basis for et tverrfaglig prosjekt

En skoleklasse skal ha Barnekonvensjonen som prosjekt, og bl.a. kombinere en klassetur med prosjektarbeid. Til Britts store fortvilelse er hennes far hentet inn av klasseforstanderen som foredragsholder om emnet, men ikke bare det: Han blir også med på turen! Men det er ikke bare Britt av elevene som har problemer, og på turen blir konfliktene større. Men så viser det seg at de voksne ikke alltid holder det de lover, og heller ikke følger de sine egne regler. Så kanskje barnekonvensjonen er skrevet fordi voksne oppfører seg slik de gjør. Og kanskje ungdommene er flinkere til å løse problemer enn de voksne er, selv om deres løsninger muligens er vel idealistiske.